102: Hva kjennetegner endringsdyktige organisasjoner? med Vegard Kolbjørnsrud og Erik Hultgren & Dick Lyhammar (Agilpodden)
| | | |

102: Hva kjennetegner endringsdyktige organisasjoner? med Vegard Kolbjørnsrud og Erik Hultgren & Dick Lyhammar (Agilpodden)

“Hva kjennetegner endringsdyktige organisasjoner?” Det er få som er bedre skikket til å diskutere dette enn kombinasjonen av Førsteamanuensis på BI, Vegard Kolbjørnsrud, og Agilpoddens Erik Hultgren og Dick Lyhammar.

Vi diskuterer og får svar på hva som skjer når du samler masse mennesker rundt komplekse mål? Hva er viktig å huske på når en ønsker seg en endringsdyktig organisasjon?

Hvordan kan vi designe organisasjoner som er fleksible, og hvordan kan det se ut?

Og ikke minst, hva skjer i et selskap dere alle kan trives og være seg selv? Og hvordan bør vi egentlig lede kunnskapsmedarbeidere?

Vegard Kolbjørnsrud sin research er publisert i mastodonter som Harvard Business Review, Strategic Organization, and Journal of Organization Design og her hjemme blir han ofte intervjuet og sitert i aviser som Dagens Næringsliv og Kapital.

Vegard suppleres av Agilpodden’s Erik Hultgren & Dick Lyhammar. Erik og Dick har hatt Agilpodden i 7 år og snakket med et hav av interessante mennesker og diskutert viktige og interessante temaer. På siden jobber Erik som Engineering Manager i Spotify og Dick som IT Direktør hos Scania.

Kanskje du kunne tenke deg en Smidigpodden kopp? Eller en snasen t-skjorte kanskje? Sjekk ut https://smidigpodden.shop

Takk til våre partnere som gjør Smidigpodden mulig!

Les mer om våre partnere

101: Livepod Del 1 – Er mennesket skapt for fremtiden? med Lars Rinnan og Jens Andreas Huseby
|

101: Livepod Del 1 – Er mennesket skapt for fremtiden? med Lars Rinnan og Jens Andreas Huseby

Denne episoden er feiringen av 100 episoder! Vi feiret med dere i salen, metervis med kake og cremant, og ikke minst fantastiske gjester. Livepodden deles i to, dette er del én.

Hvordan vil fremtidens arbeidsplass se ut? Vi diskuterer hvor vi som mennesker kommer ifra, hva driver oss og hvordan vil det forme oss inn i fremtiden? Hva er lykke og er mennesket egentlig skapt for fremtiden? Var alt bare bedre før?

På besøk hadde vi Lars Rinnan. Lars er vår favoritt AI visjonær! Lars leder Amesto NextBridge og en av Norges (strengt tatt verdens) ledende stemmer innen AI. Lars ser utover teknologien i seg selv og ser på hvordan denne kan påvirke og forme selskapene og samfunnet vi lever i.

Motparten eller medparten er kanskje mer riktig å si er Jens Andreas Huseby. Evolusjonsbiolog møter digital forretningsutvikling, så innovasjonsbiolog kanskje? Jens Andreas kommuniserer evolusjonsteori på en anderledes og “nedpå” måte som gjør det enda mer spennende og interessant.

Kanskje du kunne tenke deg en Smidigpodden kopp? Eller en snasen t-skjorte kanskje? Sjekk ut https://smidigpodden.shop

Takk til våre partnere som gjør Smidigpodden mulig!

Les mer om våre partnere

100: Måling – er det egentlig alltid feil med individuelle mål? med Tobias Falkberger og Ida Kjær

100: Måling – er det egentlig alltid feil med individuelle mål? med Tobias Falkberger og Ida Kjær

I Smidigpodden har vi alltid argumentert for å fokusere på outcome over output og hvert fall input! Og å ikke ha individuelle mål, men er det alltid så enkelt?

Vi tar for oss denne elefanten! Er det virkelig alltid svart/hvitt? Og hvis en så skal ha “input” mål, hvordan kan det se ut, og ikke minst, når kan det passe? Hva er egentlig forskjellen på input, output og outcome?

Mål på individ nivå har vi alltid argumentert i mot, men hva om dette heller ikke er så svart/ hvitt heller? Kan en skille på resultatmål, læringsmål og til og med kanskje personlige mål, kan noe av dette motivere og inspirere ansatte?

Vi vil også gjerne høre fra deg når du har hørt episoden! Hva mener du?

Livepod kommer opp den 18.10! For å kapre en av de ALLER siste plassene: https://smidigpodden.no/100

Tusen takk til våre partnere som gjør Smidigpodden mulig, Sparebank1 Utvikling, Capra og Gnist.

Sparebank1 Utvikling: https://sparebank1.dev/

Capra: https://www.capraconsulting.no/

Gnist: https://gnist.as/

🌟 For fullstendig episode beskrivelse: https://smidigpodden.no/episode/100

🌟 Ønsker du å få hjelp, løsninger og inspirasjon på problemer du møter i hverdagen rett i inboxen? Meld deg på nyhetsbrevet vårt gratis. https://smidigpodden.no/nyhetsbrev/

🌟 Lyst å støtte Smidigpodden samtidig som du får tilgang til episoder før alle andre og uten reklame? Bli da en del av Smidigpoddens felleskap:https://smidigpodden.no/1kaffe

🌟 Lyst og se ikke kun lytte til denne eller andre episoder sjekk oss ut på YouTube: https://www.youtube.com/@smidigpodden


Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

99: Eksperimentering og effektivitet med kunstig intelligens (AI) med keynote speaker Anssi Rantanen på OBF

99: Eksperimentering og effektivitet med kunstig intelligens (AI) med keynote speaker Anssi Rantanen på OBF

Vi har Anssi Rantanen på besøk, og denne episoden er spilt inn på OBF, Oslo Business Forum.

Anssi er en av årets key note speakers på OBF, han er CEO i MySpeaker growth og har og har førstehåndskunnskap om påvirkningen av AI på organisasjoner.

Vi får høre om konkrete AI caser, og diskuterer tema som hvordan AI og mennesker kan jobbe sammen, og hva blir viktig for organisasjoner og mennesker fremover? Hvorfor synes noen det er enklere å ta i bruk nye verktøy, mens andre synes det er vanskeligere? Og ikke minst, hvordan skal du gå frem dersom du ønsker å begynne å eksperimentere med AI i din organisasjon?

Den 18.10 feirer vi 100 episoder med livepod, gå inn på smidigpodden.no/100 for å sikre deg en av de siste plassene.

Takk til våre partnere som gjør Smidigpodden mulig!

Les mer om våre partnere

🌟 Ønsker du å få hjelp, løsninger og inspirasjon på problemer du møter i hverdagen rett i inboxen? Meld deg på nyhetsbrevet vårt gratis. https://smidigpodden.no/nyhetsbrev/

🌟 Lyst å støtte Smidigpodden samtidig som du får tilgang til episoder før alle andre og uten reklame? Bli da en del av Smidigpoddens felleskap:https://smidigpodden.no/1kaffe

98: Fra gründer til leder med Jo Egil Tobiassen fra Northern Playground

98: Fra gründer til leder med Jo Egil Tobiassen fra Northern Playground

Vi løfter på panseret på Norges råeste start-up som utfordrer en hel bransje, Northern Playground.

Northern Playground utfordrer hele forretningsmodellen til tekstilbransjen gjennom sin visjon – å redusere verdens klesforbruk.

De jobber for at du beholder klærne dine lenge. Helst for alltid.

Vi har daglig leder Jo Egil Tobiassen på besøk og vi snakker blant annet paradokset hvorfor vekst er viktig, rekruttering, produktutvikling og kundeinvolvering, hvordan en kan mobilisere kunder og investorer for å få hjelp og ikke minst hvordan det er å ønske å gjøre alt på nye måter.

Smidigpodden feirer 100 episoder den 18.10 og det gjør vi med livepod!

Og du er invitert!! Det er rigget for noen fantastiske diskusjoner rundt hva som kjennetegner endringsdyktige organisasjoner, og ikke minst hvordan ser fremtidens arbeidsplass ut, altså hva skal du rigge deg for? Og hvordan?

Gå inn på smidigpodden.no/100 for å sikre deg en plass nå!

Takk til alle dere som støtter Smidigpodden gjennom å være en del av Smidigpoddens felleskap.

Takk til våre partnere som gjør Smidigpodden mulig!

Les mer om våre partnere

97: Hvordan knekke samhandlingskoden i tverrfaglig teamarbeid med Førsteamanuensis Elisabeth Andvik

97: Hvordan knekke samhandlingskoden i tverrfaglig teamarbeid med Førsteamanuensis Elisabeth Andvik

Få ting er så ofte nevnt som nøkkelen til gode produkter og tjenester som tverrfaglig team, men hvis det er en så “easy fix” hvorfor er ikke alle team da tverrfaglige? Fordi tverrfaglige team er ikke bare bare, hvordan knekker vi egentlig koden? Hva må være på plass? Hva må til?

For hvordan kan vi tilrettelegge for å sikre bedre samhandling i tverrfaglige team? Hvordan kan vi gjøre dem mer suksessfulle, morsommere å jobbe i og øke overlevelsesraten deres?

Elisabeth Andvik, forsker på BI har forsket på nettopp dette; hvordan tverrfaglige team samarbeider for å løse komplekse problem, mer spesifikt har hun forsket på helseteam.

Elisabeth sin forskning har resultert i en andre plass i forsker grand prix og forskningen hennes har generert et hav av nyhetsartikler og foredrag. Elisabeth kommer fra både helse og næringsliv og har pulsen på problemstillinger vi opplever hver dag.

I tre år fokuserte Elisabeth forskningen sin på team som arbeidet med å løse helseproblemer til barn som over år hadde blitt kasteballer i helsesystemet, som systemet var på vei til å gi opp på. Hun ville gi disse en sjanse, og for en sjanse det ble! Vi får høre en historie om frustrerte leger, frustrerte forskere, lysglimt og ikke minst revolusjonerende samhandling på tvers av profesjoner.

Takk til våre partnere som gjør Smidigpodden mulig!

Les mer om våre partnere

OKR i En Smidig Verden: Målstyring Redefinert for Suksess!

OKR i En Smidig Verden: Målstyring Redefinert for Suksess!

OKR (Objectives and Key Results)

I episode 44 diskuterer OKR et rammeverk for målstyring og måling av ytelse. Vi snakker om å definere klare mål (Objectives) og konkrete resultatindikatorer (Key Results) som måles for å oppnå disse målene. OKR kan fremme fokus, klarhet og gjennomføring i organisasjonen. Her kommer en oppsummering av episoden.

Vi har besøk av Harald Kjølner, en erfaren fagperson med dyp forståelse for organisasjonsstyring og målstyring, gir innsikt i OKR som et dynamisk verktøy for å styre team mot suksess.

OKR handler om å etablere tydelige Mål (Objectives), som representerer de overordnede målene organisasjonen ønsker å oppnå. Disse Målene kobles deretter sammen med Nøkkelresultater (Key Results), som er spesifikke og målbare indikatorer brukt til å måle fremgangen mot disse målene.

Harald understreker den iterative naturen til OKR og dens samhørighet med smidige metoder. OKR kan enkelt integreres i en smidig arbeidsmiljø, som gjør det mulig for team å tilpasse seg endrede omstendigheter og samkjøre innsatsen med kundenes behov. Fleksibiliteten til OKR oppmuntrer team til å sette ambisiøse, men oppnåelige mål, og dyrker en kultur for kontinuerlig forbedring.

Frekvens og teamstruktur

Frekvensen av OKR-reviews kan variere avhengig av organisasjonsnivået. Ledere på høyere nivå kan ha mindre hyppige møter, mens team nærmere brukerne kan møtes oftere for å tilpasse raskt

Harald Kjølner forteller om den viktige dimensjonen av frekvens og teamstruktur i OKR-implementeringen. Hyppigheten av OKR-gjennomganger kan variere i henhold til organisasjonens hierarki og mål. Harald Kjølner understreker at ledere på høyere nivåer kan dra nytte av mindre hyppige gjennomganger, da deres perspektiv er mer langsiktig. Derimot er det på lavere organisasjonsnivåer, spesielt blant teamene nærmest brukerne, at hyppige OKR-gjennomganger er nødvendige. Denne tilnærmingen muliggjør raskere tilpasning til skiftende krav og sikrer at teamene kontinuerlig justerer innsatsen for å maksimere verdiskapningen.

Harald påpeker at de som er nærmest sluttbrukerne, som føler endringene i behov først, bør ha muligheten til å justere kursen oftere. Dette skaper en smidig tilnærming som fremmer rask respons og fleksibilitet, mens ledere på høyere nivåer kan gjennomføre mer strategiske og nøye vurderte justeringer. Dette et verdifullt perspektiv på hvordan OKR kan tilpasses for å sikre at organisasjonen forblir lydhør og effektiv i en stadig skiftende forretningsverden. En klar forståelse av hvor ofte OKR-gjennomganger skal finne sted, og hvilke nivåer av organisasjonen de er mest hensiktsmessige for, skaper en solid grunnmur for vellykket OKR-implementering.

Harald trekker frem hvordan OKR ikke er et statisk rammeverk, men også en dynamisk praksis som kan tilpasses for å maksimere organisasjonens evne til å oppnå mål. Dette perspektivet kaster lys over nødvendigheten av å skreddersy OKR-tilnærmingen i tråd med organisasjonens unike behov og kontekst. Frekvensen av OKR-gjennomganger blir dermed en avgjørende faktor for å opprettholde smidighet, hastighet og relevans i virksomheten.

Ledelsesengasjement og åpenhet

Suksess med OKR krever engasjement fra ledelsen og en åpenhetskultur. Ledelsen må støtte og delta i prosessen, og organisasjonen må være villig til å dele informasjon for å oppnå åpenhet og samarbeid.

Harald Kjølner legger fokus på det kritiske elementet i ledelsesengasjement og åpenhetskultur når det kommer til suksess med OKR-implementeringen. En vellykket bruk av OKR krever aktiv involvering fra toppledelsen, ikke bare som støttespillere, men som deltakere i prosessen. Harald Kjølner formidler tydelig at ledelsen må gå foran som eksempler ved å definere og følge opp sine egne mål ved hjelp av OKR-rammeverket. Dette sender en klar melding om viktigheten av OKR til hele organisasjonen og sikrer at målene er strategisk relevante og oppnåelige.

Åpenhet og samarbeid som nøkkelkomponenter for en vellykket OKR-implementering. Harald fremhever hvordan en åpenhetskultur, hvor informasjon og data blir delt bredt, skaper et miljø som fremmer gjennomsiktighet og tillit. Dette legger grunnlaget for en kollektiv innsats mot de felles målene, samtidig som det tillater individuell ansvarliggjøring.

Organisasjoner som trives under en åpenhetskultur kan tilpasse seg raskere og mer effektivt til endringer. Harald Kjølner poengterer at når teammedlemmer har tilgang til relevant informasjon, føler de seg mer i stand til å ta initiativ og ta kloke beslutninger for å oppnå mål. Dette skaper en smidig, proaktiv organisasjon som er klar til å takle utfordringer med selvtillit.

Utfordringer og Modning

De viktigste poengene og innsiktene som Harald Kjølner delte med oss.

Å Finne Balansen mellom Perfeksjon og Handling

En av hovedutfordringene ved å implementere OKR er å finne riktig balanse mellom å strebe etter perfeksjon og å ta nødvendige handlinger. Han understreker viktigheten av å komme i gang og handle heller enn å vente på en perfekt plan. Dette aspektet av OKR-reflekterer den smidige tilnærmingen som legger vekt på iterativt arbeid og tilpasning underveis.

Å Håndtere Organisatoriske Endringer

Hvordan organisasjoner skal håndtere endringer i forbindelse med OKR-implementering. Harald Kjølner påpeker at å endre arbeidskulturen og arbeidsmetodene kan møte motstand i organisasjonen. Det er avgjørende å forstå at OKR ikke bare handler om et rammeverk, men om en kulturell transformasjon som krever tid og engasjement.

Ingen Enkeltløsning for Alle

Det ikke finnes en «one-size-fits-all» løsning for OKR-implementering. Hver organisasjon er unik, med sine egne behov, kultur og utfordringer. Derfor er det viktig å tilpasse OKR-rammeverket til organisasjonens kontekst og eksisterende arbeidsmetoder.

Tålmodighet og Modningsprosess

En sentral lærdom som kommer frem i samtalen, er at en vellykket OKR-implementering krever tålmodighet og en modningsprosess for organisasjonen. Harald Kjølner deler sin innsikt om hvordan det tar tid for organisasjonen å tilpasse seg de nye metodene og kulturelle endringene som OKR krever. Å forvente umiddelbare resultater kan føre til frustrasjon og motstand, så det er viktig å gi prosessen tid til å modne.

Endringsledelse en ikke-lineær progresjon
|

Endringsledelse en ikke-lineær progresjon

Endringer er en uunngåelig del av virkeligheten, spesielt i forretningsverdenen. De raskt skiftende markedsvilkårene, den teknologiske utviklingen og de sosiale trendene driver virksomheter til kontinuerlig å tilpasse seg og omforme deres strategier og operasjoner. Men mens endring kan være uunngåelig, er suksessrik navigering gjennom disse endringene langt fra garantert. Dette er der endringsledelse kommer inn i bildet.

I vår prat med Frederik Duun Norberg om endringsledelse ble mange av disse utfordringene, strategiene og innsiktene diskutert. Diskusjonen var så rik og mangfoldig at den fortjener en nærmere titt. Gjennom denne artikkelen vil vi dykke ned i høydepunktene fra denne diskusjonen, utforske nøkkeltemaene som ble berørt, og avdekke verdifulle innsikter som kan guide ledere og fagfolk i deres endringsledelsesreiser.

Endringens dynamiske natur

Endring er kanskje den eneste konstanten i organisasjoner i dag. Men i motsetning til hva mange kanskje tror, er veien til endring sjelden en rett linje. Den er dynamisk, full av uventede svinger og tilbakeskritt. At selv når man tror man har oppnådd et betydelig fremskritt, kan man risikere å falle tilbake.

Dette er en viktig påminnelse for alle som er involvert i endringsprosesser. Selv om man føler man har passert en milepæl, er det en risiko da for å kunne gå tilbake igjen. Hvorfor skjer dette? Noen ganger kan det være eksterne faktorer som påvirker, som for eksempel endringer i ledelsen eller markedssituasjonen. Men oftere enn ikke, er det menneskelige aspekter – våre innebygde vaner, vår motstand mot det ukjente, eller selv små ting, som når ledere sier én ting og deretter gjør noe helt annet. Dette kan underminere hele endringsprosessen, og kan få individer til å miste troen på endringens vei.

Endringer er kompliserte og utfordrende, og denne dynamikken er en del av det som gjør dem så fascinerende. Det er avgjørende for alle som håndterer eller gjennomgår endringer å anerkjenne denne dynamikken, og forberede seg på de mulige utfordringene som kan oppstå på veien mot forandring.

Lederskap et tveegget sverd

Lederskap spiller en sentral rolle i ethvert endringsinitiativ. Men som vi diskuterer i episoden, kan lederskap være en dobbeltsidig sverd. Riktig ledelse kan drive en organisasjon mot suksess, men feil signaler eller handlinger fra ledere kan også potensielt underminere hele endringsprosessen.

«Hvis det er noen, for eksempel ledere, som sier noe, og vi tenker at dette her, det ble kjempebra, men så ser vi at de plutselig selv gjør noe helt annet selv, så kan det jo det underminere hele endringen.»

Dette illustrerer hvor avgjørende kongruens er i lederskap. Når ledere taler om forandring og forventninger, må deres handlinger reflektere deres ord. Ellers risikerer man å skape usikkerhet og mistro blant de ansatte, som kanskje begynner å stille spørsmål ved lederens engasjement eller troverdighet.

Lederskap i endringstider handler ikke bare om å gi veiledning eller sette retning; det handler om å være en levende modell for ønsket adferd og kultur. Ledere må være oppmerksomme på deres innflytelse, og anerkjenne at hver handling, ord og beslutning blir nøye observert av dem de leder.

Lederskapets kraft ikke undervurderes i endringsprosesser. Men det er viktig å huske på at med stor makt følger stort ansvar, spesielt når det kommer til å forme organisasjonens fremtidige retning.

Endringsledelse: Fra teori til praksis

Gjennom årene har endringsledelse vokst fra rene teoretiske modeller til praktiske implementeringsstrategier. Endringsledelsens fagfelt blir mer «praksisnært» enn det har vært tidligere. Dette viser en modning i feltet, hvor teorier testes og tilpasses etter virkelige forretningsutfordringer.

Når vi tenker på endringsledelse, bør det ikke bare være en lineær prosess som en gang lærte på universitetet. Det er ikke et spørsmål om å følge en bestemt rekkefølge av trinn for å oppnå en «perfekt verden». Snarere bør en vektlegge forståelsen av konteksten og tilpasse teorier til den spesifikke situasjonen.

ADKAR: En praksisnær tilnærming til endring

ADKAR-modellen står ut som en favoritt blant mange fordi den ikke fremstår som rigid. I stedet gir den en mer dynamisk og praktisk tilnærming til endringsledelse. ADKAR «er veldig praksisnær», men det er viktig å erkjenne at å snakke om modellens fem elementer er en ting, mens å faktisk implementere og bygge disse elementene er en annen.

Med ADKAR kan organisasjoner fokusere på menneskets side av endring, og anerkjenne at hver person kan ha ulike behov og reaksjoner gjennom endringsprosessen. Det gir en fleksibilitet som mange tradisjonelle modeller mangler.

Individets unike reise gjennom endring

Hvert individ opplever endring forskjellig. Mens noen kan omfavne endring raskt, kan andre kreve mer tid eller støtte. I episoden trekker vi frem en personlig anekdote om en far som trenger ekstra tid og støtte når det kommer til teknologi: «Han har fryktelig lyst til å få det til selv, men av og til så stopper det opp.» som viser denne utfodringen.

Det er en påminnelse om at i endringsledelse kan man ikke ta en «one-size-fits-all» tilnærming. I stedet bør ledere være oppmerksomme på individets unike behov, gi nødvendig støtte, og respektere at hver person sin reise gjennom endring kan være forskjellig.

Mellommenneskelige forbindelser i endringsprosesser

Når man diskuterer endringsprosesser, er det umulig å overse den kritiske rollen som mellommenneskelige forbindelser spiller. Som nevnt i episoden, «vi snakker sammen, vi deler erfaringer». Dette er en påminnelse om betydningen av samarbeid, forståelse og empati i endringsledelse. Samtidig understreker det viktigheten av å høre og forstå de ulike perspektivene som ansatte bringer til bordet.

Kommunikasjon er kjernen i enhver vellykket endringsprosess. Men det handler ikke bare om å formidle informasjon. Det handler også om å lytte aktivt, ta hensyn til andres følelser og bekymringer, og arbeide sammen for å finne løsninger. Å skape en kultur der åpenhet og tillit er fremtredende, kan være forskjellen mellom en vellykket og en mislykket endring.

Tidens flyktige natur under endringsdiskusjoner

I endringsdiskusjoner kan tiden ofte føles flyktig. Dette ble tydelig illustrert i episoden når det ble nevnt, «Vi har snakket i nesten en time nå, og vi har bare skrapt overflaten». Endring tar tid, og diskusjoner om endring kan være lange og komplekse. Men det er i disse diskusjonene at dyp innsikt og forståelse blir avdekket.

Tidens flyktighet kan også være en påminnelse om at endring ikke kan forhastes. Selv om det kan være press for å få endringer til å skje raskt, er det viktig å ta seg tid til grundig planlegging, refleksjon og diskusjon for å sikre at endringene er bærekraftige og effektive.

Uendelige muligheter i endringsledelsesdiskusjoner

«Det er så mange perspektiver, så mange vinklinger». Dette åpner døren for en rekke strategier, metoder og tilnærminger som kan utforskes og implementeres.

Denne mangfoldigheten av perspektiver er nettopp hva som gjør endringsledelse så dynamisk og interessant. Det er ingen endelig svar eller en enkelt metode som fungerer for alle organisasjoner eller situasjoner. I stedet er det en evig utforskning av nye ideer, tilnærminger og strategier. Dette landskapet av muligheter bør sees som en styrke, et tegn på den rike dybden av kunnskap og erfaring som finnes innen endringsledelse.

Tverrfaglighetens dilemma: En balansegang mellom samhandling og spesialisering
|

Tverrfaglighetens dilemma: En balansegang mellom samhandling og spesialisering

Når man hører ordet «tverrfaglighet», kan man umiddelbart tenke på en ny, frisk tilnærming til komplekse problemer. Ved å samle flere disipliner kan man angripe problemet fra flere vinkler og finne innovative løsninger. Men et intervju med forsker Karin Bredin gir oss en dypere innsikt i hva tverrfaglighet kan innebære for spesialkompetanse.

Dette er et sammendrag av episode 71: Tverrfaglige team utvanner spesialkompetanse med forsker Karin Bredin.

Navigering i Kunnskapshavet: Innledning til Tverrfaglighetens Paradoks

I den moderne tidsalder står vi overfor komplekse utfordringer som krever en helhetlig tilnærming for å løse. Mens tverrfaglige team fremstår som svaret for mange, presenterer de også et paradoks som er verdt å utforske. Dette paradokset er nøkkelen til forsker Karin Bredins forskning og hennes nylige samtale om emnet.

Bredin peker på en vesentlig balansegang mellom dyptgående faglig ekspertise og behovet for bredde i kunnskap som tverrfaglige team tilbyr. Som hun bemerker, «[Tverrfaglige team] er på en måte både velsignelse og forbannelse.» Dette setter tonen for den videre diskusjonen, hvor hun utforsker hvordan spesialkompetanse noen ganger kan bli utvannet i slike miljøer.

Denne utfordringen er ikke enkel. På den ene siden har vi klare fordeler ved å kombinere ekspertise fra ulike fagområder for å nærme oss et problem fra mange vinkler. Dette kan lede til innovative løsninger som en enkelt fagperson kanskje ikke ville kommet fram til på egen hånd. Men på den annen side er det også en fare for at dybdekunnskap, som ofte er kritisk for å forstå og løse intrikate utfordringer, kan bli overskygget eller tapt.

Som en innledning til dette spennende og komplekse emnet, gir Bredins innsikt oss en forsmak på de utfordringene og mulighetene som ligger foran oss i diskusjonen om tverrfaglighetens rolle i moderne forskning og praksis. Med dette som bakteppe, skal vi dykke dypere inn i hvordan spesialisering og tverrfaglighet sammen kan forme fremtiden for faglig innovasjon.

Balansekunsten: Dybdekunnskap mot Tverrfaglig Bredde

Å finne riktig balanse mellom dybdekunnskap og tverrfaglig bredde kan være en utfordrende oppgave. Forsker Karin Bredin illustrerer denne utfordringen levende gjennom sin analyse av hvordan spesialkompetanse kan bli tynnere i tverrfaglige team. «Man kan si at spesialkompetanse blir litt utvannet», som Bredin bemerker. Dette gir et interessant perspektiv på hvordan fagfolk bør navigere i denne balansegangen.

Over tid har vi sett en stadig voksende interesse for tverrfaglighet, spesielt når det kommer til å løse komplekse utfordringer. Dette er fordi slike utfordringer ofte spenner over flere fagfelt, og å bringe sammen eksperter fra disse feltene kan gi nye perspektiver og løsninger. Men her kommer Bredins innvending inn: Ved å fokusere for mye på tverrfaglighet, risikerer vi å miste den dybdekunnskapen som ofte er nødvendig for virkelig å forstå problemene i hånden.

For å illustrere dette videre, tenk på en dykker som utforsker havet. Mens en overflatesvømmer kan få en bred oversikt over hva som finnes, er det dykkeren som virkelig kan utforske dybden og oppdage skjulte skatter. På samme måte kan en fagekspert med dybdekunnskap avdekke løsninger som kanskje ikke er synlige for et tverrfaglig team.

Sammenfattende peker Bredins innsikt på viktigheten av å verdsette både spesialisering og tverrfaglighet. Begge har sin plass, og det er opp til oss som fagfolk å finne den riktige blandingen for å sikre optimal innovasjon og forståelse.

Når Tverrfaglighet Kolliderer med Dybdekunnskap

Når vi dykker dypere inn i den tverrfaglige diskusjonen, kan vi ikke unngå å stille spørsmålet: Hvor går grensen mellom tverrfaglighet og behovet for spesialisert dybdekunnskap? Dette er et spørsmål som Karin Bredin belyser på en innsiktsfull måte.

Først og fremst understreker Bredin at det ikke nødvendigvis er en konflikt mellom de to. I stedet kan tverrfaglighet ses som en måte å berike forståelsen av et emne. Det gir en bredde i perspektivet, en mulighet til å se problemstillinger fra ulike vinkler. Dette er uten tvil en styrke når man skal håndtere komplekse spørsmål.

Imidlertid poengterer Bredin at denne bredden ikke bør gå på bekostning av dybdekunnskapen. Hvis man ser på et tverrfaglig team som en mosaikk, er det viktig at hver enkelt bit – eller ekspertise – er solid og godt forankret i sin egen spesialkunnskap. Uten denne dybdekunnskapen risikerer man at mosaikken blir svakere, og dermed også mindre verdifull.

Dette betyr ikke at alle i et tverrfaglig team skal være dypt spesialiserte, men heller at en sunn balanse mellom dybdekunnskap og tverrfaglig samarbeid er nøkkelen. Det er som å lage en god gryterett; mens en rekke ingredienser tilfører smak, er det noen få nøkkelingredienser som virkelig binder alt sammen og skaper den unike smaken.

Avslutningsvis minner Bredin oss på at mens tverrfaglighet gir bredde og perspektiv, må vi ikke glemme verdien av den dype kunnskapen som spesialister bringer til bordet. Begge deler har sin plass, og i riktig kombinasjon kan de skape eksepsjonelle resultater.

Spesialiseringens Plass i Fremtidens Arbeidsliv

Fremtidens arbeidsliv er et tema som opptar mange. Det er en verden i konstant endring, og spørsmålet mange stiller seg er: Hvordan vil det se ut? Hvor stor plass vil det være for dyp spesialisering? Karin Bredin gir oss noen tankevekkende perspektiver på dette emnet.

Bredin minner oss om at mens tverrfaglighet har mange fordeler, vil det alltid være et uerstattelig behov for dypt spesialiserte kunnskapskilder. Selv i en tid der teknologi og automatisering står i førersetet, vil menneskelig ekspertise og dyp forståelse av spesifikke områder være uunnværlig.

Videre snakker Bredin om hvordan spesialisering i seg selv er en form for innovasjon. Det er gjennom denne dybdekunnskapen at vi ofte ser de mest banebrytende fremskrittene i et felt. Dette betyr ikke at tverrfaglighet ikke kan bidra til innovasjon, men heller at dypt spesialiserte individer har en unik evne til å drive fremover innenfor sine områder.

Men hvorfor er dette relevant for fremtidens arbeidsliv? Enkelt sagt, fordi det påminner oss om at mens tverrfaglige team og bred kunnskap er viktig, kan vi ikke overse betydningen av dyp spesialisering. Det vil alltid være behov for dem som er ledende innenfor sine felt, de som har brukt år på å perfeksjonere sin kunnskap.

I konklusjon, mens fremtidens arbeidsliv utvilsomt vil være preget av samarbeid og tverrfaglige tilnærminger, bør vi ikke undervurdere verdien av dyp spesialisering. Som Bredin elegant påpeker, det er i denne dybden vi ofte finner de virkelige perlene av innovasjon og fremskritt.

Når Spesialisering Møter Praksis

I et tettvevd landskap av tverrfaglig samarbeid, hvor passer spesialiseringen inn? I intervjuet med forsker Karin Bredin blir vi ledet til å forstå hvordan spesialiseringens rolle er påvirket av dens møte med den virkelige verden.

For det første bemerker Bredin at mens teoretisk kunnskap er uvurderlig, er det dens anvendelse i praksis som virkelig setter kunnskapen på prøve. Hun påpeker viktigheten av at teoretiske kunnskaper utfordres og forsterkes gjennom praktisk erfaring. På denne måten blir spesialister ikke bare bevandret i teorien, men også dyktige i å navigere den komplekse verdenen av ekte problemer og situasjoner.

Dessuten, ved å kombinere teori med praksis, har spesialister muligheten til kontinuerlig å forbedre og finjustere sin ekspertise. Bredin understreker dette poenget ved å indikere at det er i denne syntesen av teori og praksis at ekte mestring finner sted. Det er her spesialister kan skille seg ut, ved å tilpasse og anvende sin kunnskap på innovative måter i skiftende scenarioer.

Dette bringer oss til et kritisk punkt: Spesialisering er ikke bare et spørsmål om å samle kunnskap, men også om å forstå hvordan denne kunnskapen best kan anvendes. Bredins innsikt gir oss en påminnelse om at det er en dynamisk balanse mellom det å vite og det å gjøre.

Avslutningsvis, mens spesialisering gir en solid grunnmur av kunnskap, er det dens skjæringspunkt med praksis som virkelig avgjør dens verdi. Som Bredin fremhever, er det ved denne krysningen spesialister virkelig kan skinne og bidra med unik verdi.

Spesialistens Dilemma: Å Balansere Mellom Tverrfaglighet og Dybdekunnskap

I vår stadig mer sammenslåtte verden hvor tverrfaglig samarbeid vokser, står spesialister overfor en utfordring: Hvordan balanserer man dyptgående kunnskap med behovet for bredde? Gjennom samtalen med Karin Bredin får vi et glimt av denne balansegangen.

Først og fremst trekker Bredin frem at i tverrfaglige team, er spesialistens rolle både viktig og utfordrende. Mens de tilbyr uerstattelig dybdekunnskap, kan deres perspektiv noen ganger virke snevert for de med en bredere, men mindre spesialisert kunnskapsbakgrunn. Dette fører ofte til potensielle konfliktpunkter innad i teamene.

Samtidig, som Bredin riktig påpeker, har tverrfaglighet sine klare fordeler. Den gir rom for mangfoldige perspektiver og kan bidra til å finne løsninger som en enkelt spesialist kanskje ikke ville sett. Men her ligger dilemmaet: hvordan kan spesialister bevare sin unike dybdekunnskap, mens de også forstår og setter pris på bredden av tverrfaglig input?

Det er viktig, som Bredin antyder, at spesialister aktivt engasjerer seg i tverrfaglig samarbeid. De bør ikke se seg selv som isolerte øyer av ekspertise, men som viktige bidragsytere i et større økosystem. For å gjøre dette effektivt, kreves det imidlertid en evne til å kommunisere sin dybdekunnskap på en måte som er forståelig og relevant for andre disipliner.

Til slutt understreker Bredins innsikter viktigheten av kontinuerlig læring og tilpasning. I en tverrfaglig verden kan ikke spesialister stole ene og alene på deres eksisterende kunnskap. De må være villige til å utvide sin forståelse, samtidig som de bevare sin ekspertise.

Spennet Mellom Spesialisering og Tilpasningsevne

Hvordan skal en spesialist forholde seg til en verden som kontinuerlig forandrer seg? Dette spørsmålet er sentralt i vårt intervju med forsker Karin Bredin, som dykker dypt inn i dynamikken mellom å ha en spesialisert kunnskap og behovet for å tilpasse seg en tverrfaglig virkelighet.

Bredin fremhever at kunnskapssamfunnet vår er i konstant bevegelse. Dette betyr at den kunnskapen man har tilegnet seg i dag, kan være foreldet i morgen. Spesialister, mens de har dyptgående kunnskap innen sitt felt, står overfor utfordringen av å kontinuerlig oppdatere og utvide sin kompetanse. Dette for å ikke bare holde tritt med utviklingen, men også for å forstå hvordan deres kunnskap passer inn i en større tverrfaglig kontekst.

Likevel er dette ikke å si at spesialisering ikke har sin verdi. Tvert imot, det er i denne dybden av kunnskap at ekte innovasjon og innsikt ofte finner sted. Som Bredin nevner, er det essensielt at spesialister fortsetter å dykke dypt, men med en bevissthet om at deres felt ikke eksisterer i et vakuum.

Overgangen fra dybdekunnskap til tverrfaglighet krever en viss grad av fleksibilitet. Spesialister må være villige til å lære og tilpasse seg, og kanskje enda viktigere, de må være åpne for samarbeid med andre fagfelt. Dette kan åpne dører til nye perspektiver og løsninger som ellers ville ha vært utilgjengelige.

I sum, som Bredin så klart fremhever, er nøkkelen til suksess for dagens spesialister en kombinasjon av dyp kunnskap og en evne til å tilpasse seg i en stadig skiftende tverrfaglig landskap.

Styrken i Tverrfaglighetens Kjerne

Å gå utenfor sin komfortsone er aldri en enkel oppgave. Men som Bredin påpeker i vårt engasjerende intervju, ligger det en enorm styrke i tverrfaglighet og i evnen til å bryte ned siloer. Selv i en verden der spesialkunnskap verdsettes høyt, gir en tverrfaglig tilnærming en unik fordel i problematisk landskap.

For det første tillater tverrfaglighet oss å se på utfordringer fra forskjellige vinkler. Der en spesialist kanskje ser en blindvei, kan en annen se en vei rundt hindringen. Bredin illustrerer dette poenget ved å vise til hvordan ulike fagområder kan samarbeide for å finne innovative løsninger på komplekse problemer.

Men det handler ikke bare om å ha mange øyne på et problem. Det handler også om den kumulative kunnskapen som tverrfaglige team bringer til bordet. Når du kombinerer kunnskap fra forskjellige felt, oppnår du en dypere forståelse av problemet og kan foreslå løsninger som er mer robuste og godt avrundede.

Samtidig er det viktig å påpeke at tverrfaglighet ikke er en erstatning for dyp kunnskap. Som nevnt i intervjuet, skal ikke spesialisering settes til side. Snarere bør det sees på som en del av et større puslespill der hver brikke – eller fagområde – bringer sin unike innsikt til bordet.

Til slutt, som Bredin kunstferdig understreker, er det gjennom denne kombinasjonen av dybde og bredde at sanne gjennombrudd ofte finner sted. I en tid med komplekse utfordringer trenger vi tverrfaglige team som kan tenke både dypt og bredt for å finne de beste løsningene.

Framtidens Læringskurve

Mens samtalen med Bredin har avdekket mange innsikter, er kanskje den mest tankevekkende hennes syn på hvordan vi lærer og utvikler oss. Forståelsen av at vi ofte undervurderer verdien av bredde i vår læringskurve er både forfriskende og nødvendig i dagens verden.

For å begynne med, peker Bredin på noe fundamentalt: Mens dybden i kunnskap gir oss mestring innenfor et gitt felt, er det bredden som gir oss fleksibiliteten til å tilpasse oss i en stadig skiftende verden. Dette resonnerer dypt, spesielt når vi ser på det raske tempoet av teknologisk og samfunnsmessig endring rundt oss.

Men hvorfor er bredde så viktig? Som Bredin fremhever, kan en bred forståelse være nøkkelen til å koble sammen tilsynelatende urelaterte ideer, en kritisk ferdighet i innovasjon. Derfor, i stedet for å dykke dypt ned i et enkelt emne, kan det å eksponere seg selv for et spekter av fagområder gi oss et unikt perspektiv, som i sin tur kan drive nyskapning.

Dette fører oss til det uunngåelige spørsmålet: Hvordan balanserer vi dybde og bredde i vår læringsreise? Bredins svar er klart. Det handler ikke om å ofre den ene for den andre, men snarere om å verdsette begge deler og forstå hvordan de komplementerer hverandre.

Til syvende og sist gir Bredins refleksjoner oss en verdifull påminnelse: I jakten på kunnskap bør vi ikke låse oss fast, men heller utforske, eksperimentere og holde sinnet åpent for et mangfold av perspektiver.

96: Produktledelse & produktstrategi med  Ida Aalen
|

96: Produktledelse & produktstrategi med Ida Aalen

Episodens gjest, Ida Aalen, startet og drev, som 13 åring, Norges største nettside for graffiti, hun vært journalist i studentradioen i Trondheim, e24 og VG, konsulent og designer i Netflife, gründer av Confrere og ikke minst forfatter, og nå er hun kanskje mest kjent for å være Norges ledende innenfor produktledelse og produktcoaching.

Dagens episodetema ble lansert på Buymecoffee i forkant av innspilling, og åpnet opp for muligheten til å stille spørsmål til gjestene. Det fikk vi inn og de har blitt tatt med inn i dagens episode! Dersom du ønsker samme mulighet, gå inn på smidigpodden.no/1kaffe for å bli en del av fellesskapet vårt 🥰

Og når vi er på tema mulighet, den 11.10 feirer Smidigpodden 100 episoder, og vi skal ha livepodkast! Og feiringen vil vi gjøre med deg så blokker ut kalenderen og hold øyne og ører åpne, for program og påmelding kommer om ikke altfor lenge 😀

Takk til våre partnere som gjør Smidigpodden mulig!

Les mer om våre partnere

Transkribering av samtalen med Ida Aalen