Hvordan kan vi bruke evolusjonsteori i hverdagen vår, til utvikling av team, mennesker og til å forstå oss selv bedre?
For å forstå dette har vi besøk av innovasjonsbiologen Jens Andreas Huseby fra Bekk Consulting. Jens Andreas er temaeier for samarbeid og digital forretningsutvikler i Bekk, og ikke minst er han evolusjonsbiolog. En vanvittig spennende kombinasjon!
I denne episoden diskuterer og lærer vi av Jens Andreas om hvordan vi bruke evolusjonsteori til bedre å forstå team. Hvorfor trives vi egentlig med samarbeid og samhandling? Og hva i menneskets natur burde vi forstå for å bedre klare å tilrettelegge for nettopp samhandling? Og hvordan påvirker det gruppedynamikken? Og ikke minst, hvorfor skal vi egentlig jobbe med tillit?
Som (ny) IT-direktør i politiet er smidig det aller første Catherine Janson tar for seg, hvorfor det?
Catherine er tidligere avdelingsdirektør for IT utvikling og data i NAV og før det igjen har hun flere år i Devoteam bak seg. Med andre ord er hun en erfaren leder og endringsleder som skal lede politiet inn i nye arbeidsmåter, men hvordan ser smidig egentlig ut i Politiet og hvilke endringer kan vi allerede begynne å se? Hva betyr brukerfokus i politiet? Hva med samfunnsoppdraget? Og ikke minst, hvordan tenker en rundt testing og læring?
Hvorfor feiler smidig? Vi diskuterer 20 grunner til hvorfor smidige transformasjoner møter motstand og stopper opp!
Er det rammeverkene, kulturen, eller rett og slett vår egen forståelse som står i veien? Vi dykker ned i utfordringer som manglende topplederforankring, misforståtte konsepter, og en bedriftskultur som jobber mot smidige prinsipper. Hva skjer når vi misforstår hva smidig egentlig handler om, eller tolker det selektivt? Og hvorfor fokuserer vi ofte (feilaktig) på fart og flyt, og starter ofte i feil ende?
Denne episoden gir deg innsikt i hva som kan hindre din transformasjon og gi konkrete svar på hva som virkelig kan få smidig til å lykkes.
Dette er del 2 av 2.
Takk til våre partnere som gjør Smidigpodden mulig!
Hva er psykologisk trygghet? Hvorfor er det så viktig? Og ikke minst, hvordan kan vi skape og bygge det i teamene våre? Hva kan du gjøre som leder og hva kan du gjøre som teammedlem?
I årets første episode har vi besøk av Mia Myking Bjørnsen fra DNB. Mia coacher både team og jobber med organisatorisk endring i DNB. Hun har lang erfaring med å arbeide med team rundt psykologisk trygghet, og er rå på å se hva som er utfordringer i ulike team, og hvordan det kan arbeides med.
Økningen i antall relasjoner dersom en øker antall teammedlemmer, kjent som Metcalfe’s law:
Hva vet vi om psykologisk trygghet?
Vi vet at vi mennesker trives i miljø hvor vi er i det vi kaller for «læringsonen». Der opplever vi både høy grad av motivasjon og «ansvarlighet», men vi opplever også høy grad av psykologisk trygget. Det er da vi preseterer som best.
Dersom vi har liten grad av psykologisk trygghet, men stor grad av «ansvarlighet» så vil vi oppleve samme arbeidspress som stress.
Du har kanskje hørt skille mellom «positivt» og «negativt» stress. Vi er overbevist om at i det øyeblikket en kaller noe stress er det per definisjon en negativ opplevelse, fordi stress er relatert med en for stor arbeidsmengde og at en står alene. Fordi, dersom en opplever stor grad av stress, men også har støtte så er en i læringssonen, og der trives vi mennesker.
Det er også viktig at vi ikke har for liten grad av ansvarlighet og motivasjon, men for høy psykologisk trygghet, da havner vi fort i komfortsonen. Her kan vi fort bli umotiverte og litt late.
Hvis du vil høre mer fra Mia så har hun også gjestet Smidigpodden tidligere sammen med kollega Kjersti Tronstad-Ausland, da var tema endringsledelse i smidige transformasjoner: https://smidigpodden.no/episode/60
Nå børster vi støv av en skikkelig inspirerende episode! I oktober 2020 hadde vi besøk av Mr. Modig, Svein Harald Røine.
Svein Harald er ekspert på tema frykt og hverdagsmot, han har topplederbakgrunn fra bla Nidar, Gilde og Altia Corporation, og vet en ting eller to om hvordan en skal utvikle en modig kultur, bli en modig leder, og ikke minst en modig medarbeider. For hvilken rolle har det å være modig i å skape økt arbeidsglede? Og hva betyr deg egentlig å være modig?
Takk til våre partnere som gjør Smidigpodden mulig!
Endringsledelse er en viktig disiplin innen organisasjonsutvikling som fokuserer på å håndtere og styre endringsprosesser. Når organisasjoner står overfor behovet for endring, enten det er en omfattende transformasjon eller en strategisk omdirigering, er endringsledelse verdifullt for å sikre en vellykket implementering.
Hva er Endringsledelse?
Endringsledelse er en tilnærming som tar sikte på å lede en organisasjon gjennom endringsprosesser på en systematisk og strukturert måte. Det handler om å forstå dynamikken og utfordringene knyttet til endringsprosesser, og å implementere effektive strategier og verktøy for å lette overgangen.
Gjennom endringsledelse kan organisasjoner identifisere og håndtere motstand mot endring, engasjere interessenter, og sikre at endringsprosessen er godt planlagt og kommunisert. Målet er å minimere forstyrrelser og negative effekter på organisasjonen, samtidig som man maksimerer mulighetene og fordelene som endringen kan bringe.
Betydningen av Endringsledelse i Organisasjoner
Endringsledelse spiller en avgjørende rolle i organisasjoner som ønsker å oppnå vellykket endring. Uten en systematisk tilnærming til endringsprosessen kan organisasjoner møte motstand, konflikter og ineffektive implementeringer.
Ved å bruke prinsipper og metoder fra endringsledelse kan organisasjoner bedre forstå de menneskelige, strukturelle og kulturelle aspektene ved endring. Dette gjør det mulig å skape en sterkere endringskapasitet og øke sannsynligheten for at endringene blir godt akseptert og implementert.
For å forstå og mestre endringsledelse er det viktig å utforske ulike teoretiske perspektiver på feltet. Det finnes flere teorier og tilnærminger som kan hjelpe deg med å forstå og navigere endringsprosesser i organisasjoner. Her vil vi utforske de viktigste teoriene innen endringsledelse.
Teoretiske Perspektiver på Endringsledelse
Teoretiske perspektiver på endringsledelse gir innsikt i ulike tilnærminger og modeller som kan brukes til å håndtere endringsprosesser effektivt. Disse perspektivene hjelper deg med å forstå hvorfor endringer oppstår, hvordan de kan implementeres og hvilke faktorer som påvirker suksessen til endringsinitiativer.
Noen av de mest kjente teoretiske perspektivene på endringsledelse inkluderer:
Kotter’s 8 Trinn for Endringsledelse: Utviklet av John Kotter, fokuserer denne teorien på å skape et sterkt fundament for endring gjennom å følge åtte trinn som inkluderer å etablere en ledende koalisjon, kommunisere visjonen og fjerne hindringer for endring.
Lewin’s Teori om Endring: Kurt Lewin’s teori om endring er basert på ideen om at endring består av tre faser: unfreeze (avfrysning), change (endring) og refreeze (gjentetting). Denne teorien legger vekt på å skape motivasjon for endring og håndtere motstand.
Prosci’s ADKAR-modell: ADKAR-modellen fokuserer på individuell endring og identifiserer fem nøkkelelementer som må være til stede for at en endring skal bli vellykket: awareness (bevissthet), desire (ønske), knowledge (kunnskap), ability (evne) og reinforcement (forsterkning).
De Viktigste Teoriene innen Endringsledelse
De viktigste teoriene innen endringsledelse gir forskjellige perspektiver og tilnærminger for å håndtere endringsprosesser i organisasjoner. I tabellen nedenfor presenteres en oversikt over de viktigste teoriene innen endringsledelse sammen med deres kjennetegn og kjente bidragsytere.
Teori
Kjennetegn
Bidragsyter
Kotter’s 8 Trinn for Endringsledelse
Fokuserer på å etablere en ledende koalisjon og fjerne hindringer for endring
John Kotter
Lewin’s Teori om Endring
Tar utgangspunkt i tre faser av endring: avfrysning, endring og gjentetting
Kurt Lewin
Prosci’s ADKAR-modell
Fokuserer på individuell endring og identifiserer de fem nøkkelelementene for suksess
For å effektivt håndtere endringer i en organisasjon, er det nyttig å bruke en veletablert og strukturert tilnærming. En av de mest anerkjente teoriene innen endringsledelse er Kotter’s 8 Trinn for Endringsledelse. Denne modellen gir en klar veiledning for å skape og implementere vellykkede endringsinitiativer. I denne delen vil vi se nærmere på de første to trinnene i Kotter’s modell: Trinn 1: Skap Urgens og Behov for Endring og Trinn 2: Dann en Ledende Koalisjon.
Trinn 1: Skap Urgens og Behov for Endring
Det første trinnet i Kotter’s 8 Trinn for Endringsledelse er å skape en sterk urgens og et behov for endring i organisasjonen. Dette innebærer å kommunisere tydelig hvorfor endring er nødvendig og hvilke konsekvenser det kan ha hvis organisasjonen ikke tilpasser seg.
For å skape urgens, kan du presentere fakta, data eller informasjon som viser behovet for endring. Dette kan inkludere markedsundersøkelser, konkurrentanalyser eller endringer i kundenes behov og preferanser. Det er viktig å engasjere alle ansatte og interessenter i denne prosessen ved å dele relevant informasjon og skape en forståelse for hvorfor endring er nødvendig.
Trinn 2: Dann en Ledende Koalisjon
Etter å ha skapt urgens, er det nødvendig å danne en ledende koalisjon som vil være ansvarlig for å drive endringsprosessen fremover. Denne koalisjonen bør bestå av en gruppe nøkkelindivider med tilstrekkelig autoritet og innflytelse i organisasjonen.
Medlemmene av den ledende koalisjonen bør være sterke talspersoner for endringen og kunne påvirke andre i organisasjonen. Det er også viktig at denne gruppen har en bred representasjon av ulike avdelinger og funksjoner i organisasjonen for å sikre en helhetlig tilnærming til endringsprosessen.
Koalisjonen vil være ansvarlig for å utvikle en felles visjon og strategi for endringen, samt for å kommunisere denne visjonen til alle interessenter. De vil også ha en viktig rolle i å sikre nok ressurser og støtte for endringsprosessen.
For å lykkes med Kotter’s 8 Trinn for Endringsledelse, er det viktig å være bevisst på hvert trinn og gi tilstrekkelig tid og ressurser til hver fase. Å skape urgens og danne en ledende koalisjon er de første viktige skrittene mot en vellykket endringsprosess.
Lewin’s Teori om Endring
Lewin’s teori om endring er en av de mest anerkjente teoriene innen endringsledelse. Teorien er basert på ideen om at endring er en prosess som innebærer å flytte fra en nåværende tilstand til en ønsket fremtidig tilstand. Lewin beskriver denne prosessen gjennom tre faser: unfreeze (oppløsning), change (endring) og refreeze (fryse).
Fasene i Lewin’s Teori om Endring
Oppløsning (Unfreeze): I denne fasen handler det om å skape en forståelse hos individene og organisasjonen om behovet for endring. Det innebærer å bryte ned eksisterende holdninger, vaner og strukturer som kan hindre endringen. Her er det viktig å kommunisere tydelig om hvorfor endringen er nødvendig og hvilke fordeler den kan føre med seg.
Endring (Change): Etter at oppløsningsfasen er fullført, går man over til endringsfasen. Dette er der selve transformasjonen finner sted. Det kan være implementering av nye prosesser, strukturer eller kulturelle endringer. I denne fasen er det viktig å ha en solid plan og koordinert utførelse for å sikre en jevn overgang til den ønskede tilstanden.
Fryse (Refreeze): I den siste fasen av Lewin’s teori om endring handler det om å forankre endringen og sikre at den blir en integrert del av organisasjonens kultur og praksis. Dette innebærer å etablere nye normer, rutiner og strukturer som støtter den nye tilstanden. Det er viktig å gi tilstrekkelig opplæring og støtte til de berørte individene for å sikre at endringen blir varig.
Overvinne Motstand mot Endring
Motstand mot endring er vanlig og kan være en utfordring i endringsprosesser. Lewin’s teori om endring anerkjenner viktigheten av å håndtere motstand for å sikre en vellykket endring. Her er noen strategier for å overvinne motstand mot endring:
Kommunikasjon: Kommuniser tydelig og åpent om endringen. Forklar hvorfor endringen er nødvendig, hva den innebærer og hvordan den vil påvirke individene og organisasjonen som helhet. Bruk en toveis kommunikasjonskanal for å lytte til bekymringer og adressere dem.
Inkludering: Involver de berørte individene i endringsprosessen. Gi dem muligheten til å delta i beslutninger og komme med innspill. Dette kan bidra til å øke engasjementet og redusere motstanden.
Opplæring og støtte: Sørg for at de berørte individene har tilstrekkelig opplæring og støtte for å mestre endringen. Dette kan inkludere opplæringsprogrammer, veiledning og tilgang til ressurser som kan hjelpe dem med å tilpasse seg den nye tilstanden.
Tydelig lederskap: Ledere spiller en viktig rolle i å håndtere motstand mot endring. De bør være tydelige i visjonen for endringen, være tilgjengelige for spørsmål og bekymringer, og vise støtte og empati overfor de berørte individene.
Ved å følge Lewin’s teori om endring og implementere strategier for å håndtere motstand, kan organisasjoner oppnå vellykkede endringsprosesser og transformasjoner. For mer informasjon om endringsledelsesteorier, sjekk ut våre artikler om endringsledelse teori og endringsledelse modeller.
Prosci’s ADKAR-modell
Når det gjelder endringsledelse, er det viktig å ha en strukturert tilnærming for å sikre at endringene implementeres effektivt og oppnår ønsket suksess. En modell som kan brukes til dette formålet, er Prosci’s ADKAR-modell. Denne modellen fokuserer på individuell endringsatferd og identifiserer fem nøkkelområder som må adresseres for å sikre en smidig overgang.
Awareness (Bevissthet)
Først og fremst er det viktig å skape bevissthet blant de involverte partene om hvorfor endring er nødvendig. Dette innebærer å kommunisere tydelig om den nåværende situasjonen, de potensielle fordelene ved endringen og konsekvensene av å ikke endre. Bevissthet er avgjørende for å få en felles forståelse og støtte for endringsprosessen.
Desire (Ønske)
For at endringen skal lykkes, må det være et genuint ønske blant de berørte om å støtte og engasjere seg i endringen. Dette kan oppnås gjennom effektiv kommunikasjon, lederstøtte og anerkjennelse av individuelle behov og bekymringer. Når folk føler seg motiverte og har et personlig ønske om endring, blir de mer villige til å ta del i prosessen.
Knowledge (Kunnskap)
For å kunne tilpasse seg endringen, trenger de berørte tilstrekkelig kunnskap om hva som skal endres og hvordan det vil påvirke dem på individuelt nivå. Dette innebærer å gi opplæring, informasjon og ressurser som er nødvendige for å kunne utføre de nye oppgavene og ansvarsområdene. Ved å sikre riktig kunnskapsnivå, øker sjansene for vellykket implementering av endringen.
Ability (Evne)
I tillegg til kunnskapen må de berørte ha evnen til å utføre de nødvendige oppgavene knyttet til endringen. Dette innebærer å sikre at de har de nødvendige ferdighetene, verktøyene og ressursene for å kunne tilpasse seg og håndtere endringen på en effektiv måte. Ved å bygge opp evnen til å implementere endringen, kan motstand og usikkerhet reduseres.
Reinforcement (Forsterkning)
Til slutt er forsterkning avgjørende for å opprettholde endringen over tid. Dette innebærer å anerkjenne og belønne de involverte for deres innsats og suksess i endringsprosessen. Forsterkning kan være i form av positiv tilbakemelding, karrieremuligheter eller andre incentiver som oppmuntrer og opprettholder ønsket atferd og kultur.
Ved å følge Prosci’s ADKAR-modell kan organisasjoner bedre forstå individuelle reaksjoner på endring og implementere strategier for å håndtere dem. Modellen gir en strukturert tilnærming for å håndtere den menneskelige siden av endring og sikre at alle involverte er forberedt på og støtter endringene som skal gjennomføres. For mer informasjon om endringsledelse og relaterte emner, kan du sjekke ut våre:
Når det kommer til implementeringen av endringsledelsesteori, er det viktig å følge en strukturert tilnærming for å sikre en vellykket gjennomføring av endringsprosessen. Her er tre viktige trinn i implementeringen av endringsledelsesteori: identifisering av behov for endring, planlegging og gjennomføring av endringsprosessen, og evaluering og kontinuerlig forbedring.
Identifisering av Behov for Endring
Det første trinnet i implementeringen av endringsledelsesteori er å identifisere behovet for endring. Dette innebærer å analysere nåværende tilstand, identifisere utfordringer og muligheter, og definere de spesifikke målene for endringen. Ved å kartlegge behovet for endring tydelig, kan du skape en felles forståelse blant teamet og organisasjonen om hvorfor endringen er nødvendig. Dette trinnet kan hjelpe deg med å utvikle en klar visjon og strategi for endringsprosessen.
Planlegging og Gjennomføring av Endringsprosessen
Etter å ha identifisert behovet for endring, er det viktig å utvikle en grundig plan for gjennomføringen av endringsprosessen. Dette trinnet innebærer å utarbeide en detaljert handlingsplan, definere roller og ansvar, og identifisere de ulike stadiene og milepælene i endringsprosessen. En viktig del av planleggingen er også å kommunisere endringen tydelig til de berørte interessentene og sikre at de er engasjert og involvert i prosessen.
Gjennomføringen av endringsprosessen krever en systematisk tilnærming. Det innebærer å implementere endringer i henhold til den utarbeidede planen, håndtere eventuelle utfordringer og motstand som oppstår, og kontinuerlig kommunisere med interessentene for å sikre at endringen blir godt mottatt og akseptert.
Evaluering og Kontinuerlig Forbedring
Etter at endringsprosessen er gjennomført, er det viktig å evaluere resultatene og lære av erfaringene. Dette trinnet innebærer å analysere effekten av endringen, vurdere om de opprinnelige målene ble oppnådd, og identifisere eventuelle områder som krever ytterligere forbedring. Ved å evaluere endringsprosessen kan du få verdifull innsikt som kan hjelpe deg med å implementere endringsledelsesteori mer effektivt i fremtidige endringsinitiativer.
Kontinuerlig forbedring er en viktig del av endringsledelsesteori. Ved å lære av tidligere erfaringer og evalueringer, kan du justere tilnærmingen, identifisere best practices og implementere forbedringer for å sikre at fremtidige endringsinitiativer er enda mer vellykkede.
Implementeringen av endringsledelsesteori er en kontinuerlig prosess som krever engasjement, fleksibilitet og læring. Ved å følge en strukturert tilnærming og ta i bruk relevante endringsledelse verktøy, kan du øke sannsynligheten for suksess og oppnå de ønskede resultatene i endringsprosessen.
Hva er egentlig smidig? Agile? Det er nettopp dette vi diskuterer i Smidigpodden sin første episode!
Smidig går langt dypere enn metoder, tavler og stand opp møter. Kjernen i smidig dreier seg om å raskt generere forretningsverdi gjennom samarbeid, kontinuerlig læring og tilpasning.
Så hva er egentlig en «smidig kultur»? og hva bør dere jobbe med for å komme dit?
I denne episoden, gjennom å diskutere verdier, prinsipper, praksiser og hva som gir effekt utforsker vi hva smidig er.
For å gi de beste opplevelsene bruker vi teknologier som informasjonskapsler for å lagre og/eller få tilgang til enhetsinformasjon. Å samtykke til disse teknologiene vil tillate oss å behandle data som nettleseratferd eller unike ID-er på dette nettstedet. Å ikke samtykke eller trekke tilbake samtykke kan ha negativ innvirkning på visse egenskaper og funksjoner.
Funksjonell
Alltid aktiv
Lagring av data eller tilgang er nødvendig for å kunne bruke en spesifikk tjeneste som er eksplisitt etterspurt av abonnenten eller brukeren, eller kun for elektronisk kommunikasjon.
Preferanser
Lagring av data eller tilgang er nødvendig for å lagre preferanser som ikke er etterspurt av abonnenten eller brukeren.
Statistikk
Lagring av data eller tilgang benyttes kun til statistikk.Lagring av data eller tilgang brukes utelukkende til anonyme statistiske formål. Uten en stevning, frivillig samtykke fra din internettleverandør eller en tredjepart, kan informasjon som er lagret eller hentet for dette formålet alene vanligvis ikke brukes til å identifisere deg.
Markedsføring
Lagring av data eller tilgang er nødvendig for å opprette brukerprofiler for å sende reklame eller for å spore brukeren på en nettside (eller over flere nettsider) for lignende markedsføringsformål.
