Hvorfor er næringslivet så dårlig på å ta til seg forskning og forskningsresultater? Dette er en av våre store frustrasjoner, men noen skiller seg ut! Og med noen mener vi Storebrand!! Storebrand har samarbeidet med SINTEF i 10 år om å bli en smidigere bedrift.
Hvordan ser smidig ut i Storebrand, hva mener SINTEF og hvordan utarter samarbeidet seg? Hvordan ser smidighet ut i praksis? Hva lærer de av hverandre? Hva kan vi lære av dem? Og hva kan du lære av dem?
Som gjester har vi Idun Backer og Nils Brede Moe.
Idun er People Strategy Lead i Storebrand og har fokus på smidig, læring og organisasjonsutvikling, med sin bakgrunn fra pedagogikk og akuttmottak på sykehus, kombinert med en master om tverrfaglig samarbeid har hun et fantastisk helhetlig fokus på mennesker.
Nils er sjefsforsker hos SINTEF Digital og har forsket på smidig de siste 20 årene, han er ingen fremmed for smidig og arrangerte den største internasjonale smidige konferansen i trondheim tilbake i 2010. Han har over 160 internasjonale publikasjoner og jobber bla med selskaper som DNV, DNB, Gjensige, Sparebank 1 utvikling, Spotify, NAV, så klart Storebrand.
Takk til alle dere som støtter Smidigpodden gjennom å være en del av Smidigpoddens fellesskap.
Takk til våre partnere som gjør Smidigpodden mulig!
Hva har følelser egentlig på jobb å gjøre? Hvilken rolle har følelser i innovasjon? For å utforske og lære om dette har vi besøk av Marius Jones, Marius har en Phd grad fra NHH og har forsket på nettopp dette med følelser på jobben.
Vi diskuterer følelser fra et internt organisasjonsperspektiv, og et eksternt perspektiv. Altså hvorfor ønsker vi at kundene våre skal ha følelser og hvorfor vil vi at de skal uttrykke dem til oss? Hvordan kan dette bedre innovasjonstakten og produktutviklingen vår?
Videre diskuterer vi hvorfor det å uttrykke følelser som ansatte eller leder er viktig, hvilken rolle kan og burde følelser ha? Hvordan skal vi forholde oss til egne og andres følelser på jobben? Hvordan kan vi best uttrykke følelser på jobb? Er det forskjell på positive og negative følelser, hvordan og om vi kan uttrykke dem? Og ikke minst snakker vi om hva vi kan gjøre når kollegaer uttrykker følelser og hvordan kan vi håndtere det.
RiksTV, en av organisasjonene i Norge som har kommet lengst innenfor smidig, men er alt egentlig gull og grønne skoger? Hvordan prioriteres det og settes retning i RiksTV? Og hvordan har denne reisen vært?
Vi har også 5 foredrag, 1 kurs og 3 forelesninger tilgjengelige for Smidigpoddens felleskap som du får tilgang for kun €5 per måned. Vi jobber fortløpende med å legge til mer innehold.
For å fortelle historien om målstyring i RiksTV har vi slått oss sammen med OKR podden. Vi diskuterer hvordan RiksTV har beveget seg fra en input/ output tankegang med måling og individuelle mål til å bli en outcome og effektbasert organisasjon som måler den kollektive innsatsen heller enn den individuelle.
Alle våre gjesters anbefalte bøker har vi samlet her!
Vi har hatt besøk av Lars Rinnan. Lars er visjonær, CEO i Amesto Nextbridge og har enormt mye kunnskap om fremtidens organisasjoner og arbeidsliv. Så hvem er vel bedre å diskutere fremtidens behov med enn nettopp Lars? Hvilke plass kan & burde AI ha i en smidig verden? I denne episoden diskuterer vi hvordan AI og maskinlæring kan være med på å skape mer humane organisasjoner.
Vi inviterer dere inn til en spennende og tankevekkende episode.
I denne episoden diskuterer vi blandt mye annet:
Hvorfor er 2029 viktig?
Mer menneskelig HR med AI
Hvordan vil arbeidslivet se ut i fremtiden
Hvorfor bør vi være bevisst rundt utviklingen til AI/ML?
Hva er egentlig borgerlønn? Og hvorfor kan dette være en viktig brikke i løsningen?
Hvordan designe en organisasjon? Hvilke prinsipper bør en følge? For å diskutere dette har vi besøk av Nicolay Worren. Nicolay er professor på NMBU, gründer av Reconfig, tidligere konsulent i Deloitte og Accenture, alt med fokus på organisasjonsdesign. Så Nicolay vet hva han snakker om!
Vi er innom tema som:
Smidig prinsipper og organisasjonsdesign
Skal en velge en bottom up eller top down tilnærming?
Hvordan eller bør strategien reflekteres i organisasjonens design?
Hvordan involvere organisasjonen i en omorganisering?
Kan organisasjoner blir for menneske fokuserte?
Finnes det en fasit?
Vi leker også med tanken om Smidigpodden-merch! Før vi kaster oss ut i det og senker timer ned i merch eventyret trenger vi å vite om det i det hele tatt er liv laga.
Vi hadde satt stor pris på om du vil svare på 2 spørsmål sånn at vi kan finne ut av om dette er en god ide 🚀
Endringsledelse er en viktig disiplin innen organisasjonsutvikling som fokuserer på å håndtere og styre endringsprosesser. Når organisasjoner står overfor behovet for endring, enten det er en omfattende transformasjon eller en strategisk omdirigering, er endringsledelse verdifullt for å sikre en vellykket implementering.
Hva er Endringsledelse?
Endringsledelse er en tilnærming som tar sikte på å lede en organisasjon gjennom endringsprosesser på en systematisk og strukturert måte. Det handler om å forstå dynamikken og utfordringene knyttet til endringsprosesser, og å implementere effektive strategier og verktøy for å lette overgangen.
Gjennom endringsledelse kan organisasjoner identifisere og håndtere motstand mot endring, engasjere interessenter, og sikre at endringsprosessen er godt planlagt og kommunisert. Målet er å minimere forstyrrelser og negative effekter på organisasjonen, samtidig som man maksimerer mulighetene og fordelene som endringen kan bringe.
Betydningen av Endringsledelse i Organisasjoner
Endringsledelse spiller en avgjørende rolle i organisasjoner som ønsker å oppnå vellykket endring. Uten en systematisk tilnærming til endringsprosessen kan organisasjoner møte motstand, konflikter og ineffektive implementeringer.
Ved å bruke prinsipper og metoder fra endringsledelse kan organisasjoner bedre forstå de menneskelige, strukturelle og kulturelle aspektene ved endring. Dette gjør det mulig å skape en sterkere endringskapasitet og øke sannsynligheten for at endringene blir godt akseptert og implementert.
For å forstå og mestre endringsledelse er det viktig å utforske ulike teoretiske perspektiver på feltet. Det finnes flere teorier og tilnærminger som kan hjelpe deg med å forstå og navigere endringsprosesser i organisasjoner. Her vil vi utforske de viktigste teoriene innen endringsledelse.
Teoretiske Perspektiver på Endringsledelse
Teoretiske perspektiver på endringsledelse gir innsikt i ulike tilnærminger og modeller som kan brukes til å håndtere endringsprosesser effektivt. Disse perspektivene hjelper deg med å forstå hvorfor endringer oppstår, hvordan de kan implementeres og hvilke faktorer som påvirker suksessen til endringsinitiativer.
Noen av de mest kjente teoretiske perspektivene på endringsledelse inkluderer:
Kotter’s 8 Trinn for Endringsledelse: Utviklet av John Kotter, fokuserer denne teorien på å skape et sterkt fundament for endring gjennom å følge åtte trinn som inkluderer å etablere en ledende koalisjon, kommunisere visjonen og fjerne hindringer for endring.
Lewin’s Teori om Endring: Kurt Lewin’s teori om endring er basert på ideen om at endring består av tre faser: unfreeze (avfrysning), change (endring) og refreeze (gjentetting). Denne teorien legger vekt på å skape motivasjon for endring og håndtere motstand.
Prosci’s ADKAR-modell: ADKAR-modellen fokuserer på individuell endring og identifiserer fem nøkkelelementer som må være til stede for at en endring skal bli vellykket: awareness (bevissthet), desire (ønske), knowledge (kunnskap), ability (evne) og reinforcement (forsterkning).
De Viktigste Teoriene innen Endringsledelse
De viktigste teoriene innen endringsledelse gir forskjellige perspektiver og tilnærminger for å håndtere endringsprosesser i organisasjoner. I tabellen nedenfor presenteres en oversikt over de viktigste teoriene innen endringsledelse sammen med deres kjennetegn og kjente bidragsytere.
Teori
Kjennetegn
Bidragsyter
Kotter’s 8 Trinn for Endringsledelse
Fokuserer på å etablere en ledende koalisjon og fjerne hindringer for endring
John Kotter
Lewin’s Teori om Endring
Tar utgangspunkt i tre faser av endring: avfrysning, endring og gjentetting
Kurt Lewin
Prosci’s ADKAR-modell
Fokuserer på individuell endring og identifiserer de fem nøkkelelementene for suksess
For å effektivt håndtere endringer i en organisasjon, er det nyttig å bruke en veletablert og strukturert tilnærming. En av de mest anerkjente teoriene innen endringsledelse er Kotter’s 8 Trinn for Endringsledelse. Denne modellen gir en klar veiledning for å skape og implementere vellykkede endringsinitiativer. I denne delen vil vi se nærmere på de første to trinnene i Kotter’s modell: Trinn 1: Skap Urgens og Behov for Endring og Trinn 2: Dann en Ledende Koalisjon.
Trinn 1: Skap Urgens og Behov for Endring
Det første trinnet i Kotter’s 8 Trinn for Endringsledelse er å skape en sterk urgens og et behov for endring i organisasjonen. Dette innebærer å kommunisere tydelig hvorfor endring er nødvendig og hvilke konsekvenser det kan ha hvis organisasjonen ikke tilpasser seg.
For å skape urgens, kan du presentere fakta, data eller informasjon som viser behovet for endring. Dette kan inkludere markedsundersøkelser, konkurrentanalyser eller endringer i kundenes behov og preferanser. Det er viktig å engasjere alle ansatte og interessenter i denne prosessen ved å dele relevant informasjon og skape en forståelse for hvorfor endring er nødvendig.
Trinn 2: Dann en Ledende Koalisjon
Etter å ha skapt urgens, er det nødvendig å danne en ledende koalisjon som vil være ansvarlig for å drive endringsprosessen fremover. Denne koalisjonen bør bestå av en gruppe nøkkelindivider med tilstrekkelig autoritet og innflytelse i organisasjonen.
Medlemmene av den ledende koalisjonen bør være sterke talspersoner for endringen og kunne påvirke andre i organisasjonen. Det er også viktig at denne gruppen har en bred representasjon av ulike avdelinger og funksjoner i organisasjonen for å sikre en helhetlig tilnærming til endringsprosessen.
Koalisjonen vil være ansvarlig for å utvikle en felles visjon og strategi for endringen, samt for å kommunisere denne visjonen til alle interessenter. De vil også ha en viktig rolle i å sikre nok ressurser og støtte for endringsprosessen.
For å lykkes med Kotter’s 8 Trinn for Endringsledelse, er det viktig å være bevisst på hvert trinn og gi tilstrekkelig tid og ressurser til hver fase. Å skape urgens og danne en ledende koalisjon er de første viktige skrittene mot en vellykket endringsprosess.
Lewin’s Teori om Endring
Lewin’s teori om endring er en av de mest anerkjente teoriene innen endringsledelse. Teorien er basert på ideen om at endring er en prosess som innebærer å flytte fra en nåværende tilstand til en ønsket fremtidig tilstand. Lewin beskriver denne prosessen gjennom tre faser: unfreeze (oppløsning), change (endring) og refreeze (fryse).
Fasene i Lewin’s Teori om Endring
Oppløsning (Unfreeze): I denne fasen handler det om å skape en forståelse hos individene og organisasjonen om behovet for endring. Det innebærer å bryte ned eksisterende holdninger, vaner og strukturer som kan hindre endringen. Her er det viktig å kommunisere tydelig om hvorfor endringen er nødvendig og hvilke fordeler den kan føre med seg.
Endring (Change): Etter at oppløsningsfasen er fullført, går man over til endringsfasen. Dette er der selve transformasjonen finner sted. Det kan være implementering av nye prosesser, strukturer eller kulturelle endringer. I denne fasen er det viktig å ha en solid plan og koordinert utførelse for å sikre en jevn overgang til den ønskede tilstanden.
Fryse (Refreeze): I den siste fasen av Lewin’s teori om endring handler det om å forankre endringen og sikre at den blir en integrert del av organisasjonens kultur og praksis. Dette innebærer å etablere nye normer, rutiner og strukturer som støtter den nye tilstanden. Det er viktig å gi tilstrekkelig opplæring og støtte til de berørte individene for å sikre at endringen blir varig.
Overvinne Motstand mot Endring
Motstand mot endring er vanlig og kan være en utfordring i endringsprosesser. Lewin’s teori om endring anerkjenner viktigheten av å håndtere motstand for å sikre en vellykket endring. Her er noen strategier for å overvinne motstand mot endring:
Kommunikasjon: Kommuniser tydelig og åpent om endringen. Forklar hvorfor endringen er nødvendig, hva den innebærer og hvordan den vil påvirke individene og organisasjonen som helhet. Bruk en toveis kommunikasjonskanal for å lytte til bekymringer og adressere dem.
Inkludering: Involver de berørte individene i endringsprosessen. Gi dem muligheten til å delta i beslutninger og komme med innspill. Dette kan bidra til å øke engasjementet og redusere motstanden.
Opplæring og støtte: Sørg for at de berørte individene har tilstrekkelig opplæring og støtte for å mestre endringen. Dette kan inkludere opplæringsprogrammer, veiledning og tilgang til ressurser som kan hjelpe dem med å tilpasse seg den nye tilstanden.
Tydelig lederskap: Ledere spiller en viktig rolle i å håndtere motstand mot endring. De bør være tydelige i visjonen for endringen, være tilgjengelige for spørsmål og bekymringer, og vise støtte og empati overfor de berørte individene.
Ved å følge Lewin’s teori om endring og implementere strategier for å håndtere motstand, kan organisasjoner oppnå vellykkede endringsprosesser og transformasjoner. For mer informasjon om endringsledelsesteorier, sjekk ut våre artikler om endringsledelse teori og endringsledelse modeller.
Prosci’s ADKAR-modell
Når det gjelder endringsledelse, er det viktig å ha en strukturert tilnærming for å sikre at endringene implementeres effektivt og oppnår ønsket suksess. En modell som kan brukes til dette formålet, er Prosci’s ADKAR-modell. Denne modellen fokuserer på individuell endringsatferd og identifiserer fem nøkkelområder som må adresseres for å sikre en smidig overgang.
Awareness (Bevissthet)
Først og fremst er det viktig å skape bevissthet blant de involverte partene om hvorfor endring er nødvendig. Dette innebærer å kommunisere tydelig om den nåværende situasjonen, de potensielle fordelene ved endringen og konsekvensene av å ikke endre. Bevissthet er avgjørende for å få en felles forståelse og støtte for endringsprosessen.
Desire (Ønske)
For at endringen skal lykkes, må det være et genuint ønske blant de berørte om å støtte og engasjere seg i endringen. Dette kan oppnås gjennom effektiv kommunikasjon, lederstøtte og anerkjennelse av individuelle behov og bekymringer. Når folk føler seg motiverte og har et personlig ønske om endring, blir de mer villige til å ta del i prosessen.
Knowledge (Kunnskap)
For å kunne tilpasse seg endringen, trenger de berørte tilstrekkelig kunnskap om hva som skal endres og hvordan det vil påvirke dem på individuelt nivå. Dette innebærer å gi opplæring, informasjon og ressurser som er nødvendige for å kunne utføre de nye oppgavene og ansvarsområdene. Ved å sikre riktig kunnskapsnivå, øker sjansene for vellykket implementering av endringen.
Ability (Evne)
I tillegg til kunnskapen må de berørte ha evnen til å utføre de nødvendige oppgavene knyttet til endringen. Dette innebærer å sikre at de har de nødvendige ferdighetene, verktøyene og ressursene for å kunne tilpasse seg og håndtere endringen på en effektiv måte. Ved å bygge opp evnen til å implementere endringen, kan motstand og usikkerhet reduseres.
Reinforcement (Forsterkning)
Til slutt er forsterkning avgjørende for å opprettholde endringen over tid. Dette innebærer å anerkjenne og belønne de involverte for deres innsats og suksess i endringsprosessen. Forsterkning kan være i form av positiv tilbakemelding, karrieremuligheter eller andre incentiver som oppmuntrer og opprettholder ønsket atferd og kultur.
Ved å følge Prosci’s ADKAR-modell kan organisasjoner bedre forstå individuelle reaksjoner på endring og implementere strategier for å håndtere dem. Modellen gir en strukturert tilnærming for å håndtere den menneskelige siden av endring og sikre at alle involverte er forberedt på og støtter endringene som skal gjennomføres. For mer informasjon om endringsledelse og relaterte emner, kan du sjekke ut våre:
Når det kommer til implementeringen av endringsledelsesteori, er det viktig å følge en strukturert tilnærming for å sikre en vellykket gjennomføring av endringsprosessen. Her er tre viktige trinn i implementeringen av endringsledelsesteori: identifisering av behov for endring, planlegging og gjennomføring av endringsprosessen, og evaluering og kontinuerlig forbedring.
Identifisering av Behov for Endring
Det første trinnet i implementeringen av endringsledelsesteori er å identifisere behovet for endring. Dette innebærer å analysere nåværende tilstand, identifisere utfordringer og muligheter, og definere de spesifikke målene for endringen. Ved å kartlegge behovet for endring tydelig, kan du skape en felles forståelse blant teamet og organisasjonen om hvorfor endringen er nødvendig. Dette trinnet kan hjelpe deg med å utvikle en klar visjon og strategi for endringsprosessen.
Planlegging og Gjennomføring av Endringsprosessen
Etter å ha identifisert behovet for endring, er det viktig å utvikle en grundig plan for gjennomføringen av endringsprosessen. Dette trinnet innebærer å utarbeide en detaljert handlingsplan, definere roller og ansvar, og identifisere de ulike stadiene og milepælene i endringsprosessen. En viktig del av planleggingen er også å kommunisere endringen tydelig til de berørte interessentene og sikre at de er engasjert og involvert i prosessen.
Gjennomføringen av endringsprosessen krever en systematisk tilnærming. Det innebærer å implementere endringer i henhold til den utarbeidede planen, håndtere eventuelle utfordringer og motstand som oppstår, og kontinuerlig kommunisere med interessentene for å sikre at endringen blir godt mottatt og akseptert.
Evaluering og Kontinuerlig Forbedring
Etter at endringsprosessen er gjennomført, er det viktig å evaluere resultatene og lære av erfaringene. Dette trinnet innebærer å analysere effekten av endringen, vurdere om de opprinnelige målene ble oppnådd, og identifisere eventuelle områder som krever ytterligere forbedring. Ved å evaluere endringsprosessen kan du få verdifull innsikt som kan hjelpe deg med å implementere endringsledelsesteori mer effektivt i fremtidige endringsinitiativer.
Kontinuerlig forbedring er en viktig del av endringsledelsesteori. Ved å lære av tidligere erfaringer og evalueringer, kan du justere tilnærmingen, identifisere best practices og implementere forbedringer for å sikre at fremtidige endringsinitiativer er enda mer vellykkede.
Implementeringen av endringsledelsesteori er en kontinuerlig prosess som krever engasjement, fleksibilitet og læring. Ved å følge en strukturert tilnærming og ta i bruk relevante endringsledelse verktøy, kan du øke sannsynligheten for suksess og oppnå de ønskede resultatene i endringsprosessen.
Autonomi, elsket og hatet, misforstått, misbrukt og overbrukt. Så hvorfor er autonomi så viktig? Og hvordan kan autonomi forvandle en grå hverdag til en hverdag fylt med motivasjon og kreativitet?
Vi utforsker hvordan autonomi ikke bare øker trivselen, men også ytelsen. Vi går igjennom alt fra Frederick Winslow Taylors «gulrot og pisk» til moderne forskning av Dan Ariely. Hvordan økonomiske insentiver kan hemme kreativitet, mens indre motivasjon skaper langsiktig suksess.
Vi diskuterer også hvordan du kan bygge en kultur hvor ansatte har eierskap til sine oppgaver, hvorfor retning og mål blir ennå viktigere. Hvorfor autonomi er nøkkelen til raskere beslutninger og effektiv skalering.
Takk til våre partnere som gjør Smidigpodden mulig!
For å gi de beste opplevelsene bruker vi teknologier som informasjonskapsler for å lagre og/eller få tilgang til enhetsinformasjon. Å samtykke til disse teknologiene vil tillate oss å behandle data som nettleseratferd eller unike ID-er på dette nettstedet. Å ikke samtykke eller trekke tilbake samtykke kan ha negativ innvirkning på visse egenskaper og funksjoner.
Funksjonell
Alltid aktiv
Lagring av data eller tilgang er nødvendig for å kunne bruke en spesifikk tjeneste som er eksplisitt etterspurt av abonnenten eller brukeren, eller kun for elektronisk kommunikasjon.
Preferanser
Lagring av data eller tilgang er nødvendig for å lagre preferanser som ikke er etterspurt av abonnenten eller brukeren.
Statistikk
Lagring av data eller tilgang benyttes kun til statistikk.Lagring av data eller tilgang brukes utelukkende til anonyme statistiske formål. Uten en stevning, frivillig samtykke fra din internettleverandør eller en tredjepart, kan informasjon som er lagret eller hentet for dette formålet alene vanligvis ikke brukes til å identifisere deg.
Markedsføring
Lagring av data eller tilgang er nødvendig for å opprette brukerprofiler for å sende reklame eller for å spore brukeren på en nettside (eller over flere nettsider) for lignende markedsføringsformål.