Quiet quitting.. et fenomen som har fått mye oppmerksomhet i det siste, både hyllet og hatet, men hva dreier det seg egentlig om? Det handler nemlig ikke om dårlige ansatte, eller at vi bare vil jobbe 8-16, men om noe mye mye viktigere.

Essensen i quiet quitting handler nettopp om dårlige ledere. Det handler om umotiverte ansatte som ikke er inspirert på jobb, som ikke finner noe mening i jobben de gjør. Så, er quiet quitting egentlig et positivt fenomen eller har vi misforstått hva vi egentlig burde diskutere? Nemlig, hvordan bør vi lede? Hva kan og bør forventes av ledere?

Fokuset på ledelse har jo blitt større de siste årene, vi har vært gjennom en pandemi, vi har blitt sendt på hjemmekontor og vi har måttet tilpasse oss en ny hverdag. Nå har vi kommet ut på andre siden, noen vil si «vi er tilbake», men hva betyr dette for ledelse og har kompleksiteten egentlig bare blitt større? Og er ikke det å si «vi er tilbake» ganske så trist og passivt? Om noe så mener vi at vi har løpt fremover, ganske så fort, og nå må vi holde på momentet 🚀

Men det er ikke så rart at ledere er usikre på hva som forventes av dem, eller at ansatte er usikre på hva de kan forvente av en leder, når vi har fått nye forutsetninger og forventninger. Og hva med den yngre generasjonen som kommer til, de presser fremover, krever mer, og tvinger oss til å tenke nytt.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt for å holde deg oppdatert på smidig faget

Vi mener det er to elementer ledere må være gode på; det strategiske/ retningsgivende og det mellommenneskelige, rykende fersk forskning støtter også oppom under dette.

Så, forhåpentligvis lærer du noe, får noen nye refleksjoner og tanker og blir inspirert i hverdagen 😀

Episodeanbefalinger

• OKR med Harald Kjølner 
• OKR med Sparebank 1
• Følelser på jobb med Marius Jones
• Psykologisk trygghet med Bård Fyhn
• Psykologisk trygghet, en praktisk tilnærming med Mia Myking Bjørnsen og Ida Kjær
• To-delt lederskap