Lurer du på som er greia med DevOps? Det utforsker vi videre i denne episoden! Vi snakker med Marley Singarajah fra Gnist og det er en utrolig spennende prat. I denne episoden er vi innom en hæv av morsomme buzzwords og måter å jobbe og løse utfordringer på, blant annet blue-green deploy, branching, micro tjenester, infrastructure as a code og peer programming.Det var så hyggelig og lærerikt at vi rett og slett ble sittende å snakke i flere timer! Derfor har vi delt det opp i flere episoder, eller deler om du vil. De andre delene vil bli sluppet fortløpende.
“Det var ikke med vilje, jeg skal snu nå!” Det var mitt første møte med Politiet bak rattet i min lille røde Lupo, jeg var 18 akkurat fått lappen og rotet meg bort i Oslos enveiskjørte gater (ja, jeg kjørte mot kjøreretningen🤷🏼♀️) 🚗 Jeg fikk en “det går fint, kjør her du” og et smil, og siden det har jeg alltid likt Politiet 🥰 Så derfor synes jeg det var kjempemoro å få besøk av Hafsa Elkam fra Politiets IT enhet og løfte litt på panseret til hele Norges sikkerhet- og ordensorgan 🚓🚨
Hva skal til for å sikre at Politiet kan utføre sin jobb? Hvordan jobber Politiets IT enhet med utvikling og forbedring? Hvordan involverer de sine brukere? Hvorfor skal de bli smidig, hva betyr det for dem? Og ikke minst, hva har skjedd siden vi sist snakket med Cathrine Janson, IT direktør i Politiets IT enhet?
Ps. jeg har heldigvis blitt en mye bedre kartleser med årene 😅
I denne episoden utforsker vi hvordan man går i gang med å gjennomføre en smidig transformasjon og hva som er viktige elementer å huske på. Vi går gjennom to ulike modeller som vi mener kan fungere til inspirasjon og refleksjon, modellene ligger på instagramsiden vår @smidigpodden.
Skatteetaten, en etat vi alle kjenner til, en etat vi alle har en relasjon til og de skal bli smidigere!
Vi har Jarle Strømmen og Elisabeth Fischer på besøk for å høre om veien dit.
Hva er det de gjør annerledes enn mange andre? Hvilken rolle har produkt og prosjektorganisering? Og ikke minst, hvorfor trenger de å bli smidigere?
Jarle er avdelingsdirektør for innovasjon og transformasjon i Divisjon utvikling i Skatteetaten. Før Jarle tok på seg jobben med å smidigfisere skatteetaten så var han konsulent i flere av etatene i Norge på nettopp overgangen til produktorientering og smidigere arbeidsformer.
Elisabeth Fischer er er produkteier for hele 6 av 27 produkter i skatteetaten. Hun har vært i Skatteetaten i siden 2000 og er nå avdelingsdirektør for Innhenting i divisjon informasjonsforvaltning.
Takk til våre partnere som gjør Smidigpodden mulig!
I Smidigpodden har vi alltid argumentert for å fokusere på outcome over output og hvert fall input! Og å ikke ha individuelle mål, men er det alltid så enkelt?
Vi tar for oss denne elefanten! Er det virkelig alltid svart/hvitt? Og hvis en så skal ha “input” mål, hvordan kan det se ut, og ikke minst, når kan det passe? Hva er egentlig forskjellen på input, output og outcome?
Mål på individ nivå har vi alltid argumentert i mot, men hva om dette heller ikke er så svart/ hvitt heller? Kan en skille på resultatmål, læringsmål og til og med kanskje personlige mål, kan noe av dette motivere og inspirere ansatte?
Vi vil også gjerne høre fra deg når du har hørt episoden! Hva mener du?
🌟 Ønsker du å få hjelp, løsninger og inspirasjon på problemer du møter i hverdagen rett i inboxen? Meld deg på nyhetsbrevet vårt gratis. https://smidigpodden.no/nyhetsbrev/
🌟 Lyst å støtte Smidigpodden samtidig som du får tilgang til episoder før alle andre og uten reklame? Bli da en del av Smidigpoddens felleskap:https://smidigpodden.no/1kaffe
En av de største utfordringene vi har i verden i dag er knyttet opp mot bærekraft, men hva betyr dette for organisasjoner, og hva betyr bærekraftig egentlig? Og kan vi ta med oss bærekraft inn i hvordan vi tenker rundt folkene våre, organiseringen vår, og hvordan vi kan bli mer tilpasningsdyktige? Hva er smidig og digitalisering sin plass i alt dette?
For å lære mer, diskutere og reflektere har vi besøk av Håkon Sveen fra Bærepodden. Håkon var med på den smidige transformasjonen til NAV på kommunikasjons siden, og jobber nå i Footstep AS med ja, du gjettet det, med kommunikasjon og bærekraft.
For meg var det en øyeåpner av en bok som på en glimrende måte forklarer hvordan verdenssamfunnet har gjort fremskritt på nesten alle områder de siste 50-100 årene. Selv om nyhetsbildet ofte tyder på noe annet så går faktisk verden fremover. Vi er på rett vei. Nyhetsbildet er ekstremvarianter av noe. Det representerer ikke normalen. Det er derfor det kommer i nyhetene. Og det er derfor det får ekstra oppmerksomhet i sosiale medier. Mens negative saker ofte bærer preg av akutte og plutselige hendelser – og dermed dekker nyhetskriteriene, når fremskritt sjelden opp fordi det gjerne er et resultat av innsats over lang tid. Dermed blir nyhetsbildet feilaktig dominert av triste saker og folk får et feilaktig bilde av hvor verden er på vei. Men tall og statistikk fra FN og Verdensbanken viser en krystallklar trend. Vi går i riktig retning. I boken Factfulness forklarer lege og professor Hans Rosling hvordan verden er blitt bedre på nesten alle områder de siste årene. Det var faktisk ikke bedre før selv om enkelte vil hevde det motsatte. Det betyr naturligvis ikke at alt er bra nok nå, og det betyr absolutt ikke at vi skal ta noe for gitt, men det meste har heldigvis blitt bedre. Det store unntaket er jo klimakrisen som på mange måter er prisen vi har måttet betale for fremskritt på mange av de andre områdene.
Men i denne boken så legger Hans Rosling frem statistikk, fakta og visualiseringer som underbygger påstandene hans. En veldig god bok for deg som ønsker å lære eller trenger å se at det faktisk er mye bra her i verden. Kan anbefales – viktig med litt positivitet etter korona.
Det ligger stor makt i ord. Antakelig større enn det mange faktisk tar innover seg. Ord og formuleringer er med på å påvirke hvordan vi tenker, hva vi tror og hvordan vi ser en problemstilling. Det er det noen som er bedre på enn andre til å bruke til sin fordel. God historiefortelling kan være enormt virkningsfullt for å få andre til følge det sporet du ønsker. I kombinasjon med karisma og lederevner er det nesten hypnotisk. Denne boken består av de viktigste talene til noen av de mest fremtredende lederne gjennom verdenshistorien – på godt og vondt. En viktig bok som viser hvilken enorm makt som ligger i ord. Mye å lære for mange.
Hvorfor er næringslivet så dårlig på å ta til seg forskning og forskningsresultater? Dette er en av våre store frustrasjoner, men noen skiller seg ut! Og med noen mener vi Storebrand!! Storebrand har samarbeidet med SINTEF i 10 år om å bli en smidigere bedrift.
Hvordan ser smidig ut i Storebrand, hva mener SINTEF og hvordan utarter samarbeidet seg? Hvordan ser smidighet ut i praksis? Hva lærer de av hverandre? Hva kan vi lære av dem? Og hva kan du lære av dem?
Som gjester har vi Idun Backer og Nils Brede Moe.
Idun er People Strategy Lead i Storebrand og har fokus på smidig, læring og organisasjonsutvikling, med sin bakgrunn fra pedagogikk og akuttmottak på sykehus, kombinert med en master om tverrfaglig samarbeid har hun et fantastisk helhetlig fokus på mennesker.
Nils er sjefsforsker hos SINTEF Digital og har forsket på smidig de siste 20 årene, han er ingen fremmed for smidig og arrangerte den største internasjonale smidige konferansen i trondheim tilbake i 2010. Han har over 160 internasjonale publikasjoner og jobber bla med selskaper som DNV, DNB, Gjensige, Sparebank 1 utvikling, Spotify, NAV, så klart Storebrand.
Takk til alle dere som støtter Smidigpodden gjennom å være en del av Smidigpoddens fellesskap.
Takk til våre partnere som gjør Smidigpodden mulig!
For å gi de beste opplevelsene bruker vi teknologier som informasjonskapsler for å lagre og/eller få tilgang til enhetsinformasjon. Å samtykke til disse teknologiene vil tillate oss å behandle data som nettleseratferd eller unike ID-er på dette nettstedet. Å ikke samtykke eller trekke tilbake samtykke kan ha negativ innvirkning på visse egenskaper og funksjoner.
Funksjonell
Alltid aktiv
Lagring av data eller tilgang er nødvendig for å kunne bruke en spesifikk tjeneste som er eksplisitt etterspurt av abonnenten eller brukeren, eller kun for elektronisk kommunikasjon.
Preferanser
Lagring av data eller tilgang er nødvendig for å lagre preferanser som ikke er etterspurt av abonnenten eller brukeren.
Statistikk
Lagring av data eller tilgang benyttes kun til statistikk.Lagring av data eller tilgang brukes utelukkende til anonyme statistiske formål. Uten en stevning, frivillig samtykke fra din internettleverandør eller en tredjepart, kan informasjon som er lagret eller hentet for dette formålet alene vanligvis ikke brukes til å identifisere deg.
Markedsføring
Lagring av data eller tilgang er nødvendig for å opprette brukerprofiler for å sende reklame eller for å spore brukeren på en nettside (eller over flere nettsider) for lignende markedsføringsformål.